Salon littéraire

Litteratur og interiør er to sider av samme sak.

Camus brukte størrelsen på rommene til å speile menneskenes indre rom, Balzac beskrev menneskene gjennom måten de innredet hjemmene sine, mens Stendhal var opptatt av at fargene i rommet skulle tilsvare følelser og lidenskaper.  

 Og rommene våre er ikke minst like preget av vår litterære bagasje; vi drar hele bibliotek med hjem, vi stabler bøker på nattbordet og installerer leselamper i stuen.

 Rom er like viktig i litteraturen som litteratur i rommet, 

og begge er de gjensidig inpirerende.

Ceci n'est pas un conte / Dette er ingen foretelling ironiserte Diderot på 1700-tallet i nettopp det som var en fortelling. Bokhyllen Ceci n'est pas un livre er imidlertid ingen bok, selv om den er godt kamuflert. 

   Salonglektyre. Sofa og puff/sofabord fra Gervasoni. Maleri "Dans med skyer" av Ingrid Lindemann.

 Te er ikke å komme bort i fra når man først setter seg ned med en god bok. Syltynne tekopper i porselen fra Wien.  

Lesekrok i farger. Omgivelsene preger ofte leseropplevelsen, og farger inspirerer. Lilla "Ghost" stol fra Gervasoni og gammelt irrgrønt stålskap.