B
alzacs utsendte medarbeidere - Mlle Indigo og Mlle Orange - slår seg ned på et lite og hjemmekoselig hotell i Rue Jacob. Beliggenheten er perfekt - et stenkast fra Boulevard Saint-Germain og midt i hjertet av Latinerkvartalet. Det er veldig fransk (grand mère kan dukke opp bak fløyelsportièrene hvert øyeblikk) og vi elsker morgenkaffen med den tykke melken som smaker forunderlig som Viking-melk på boks. Vi tar med kaffekoppene våre ut til det lille gårdsrommet for å planlegge dagen vår. (Det betyr ikke at vi vil følge planen vår - det er lov til å divergere og både Indigo og Orange er åpen for justeringer ettersom dagen skrider fremover.) Vi bor jo midt i smørøyet - med Louvre rett over broen på den ene siden og på den ande siden - midt i alle herlighetene i Saint-Germain distriktet med sine mange elegante og sjarmerende butikker fyllt med alt fra etrustiske antikviteter, møbler og interiører, vakre klær, vesker og sko. Kort sagt alt hva hjertet kan begjære og en god del til. Vi skal først og fremst nyte synet og la oss inspirere og overraske. Rett over gaten oppdager vi bokhandelen "des femmes" - som kun selger bøker av kvinnelige forfattere.
Rue Jacob og omkringliggende herligheter
 |
| Rue Bonaparte |
Vi elsker antikvariatene som spesialiserer seg på gamle brev som er skrevet av berømte forfattere, komponister, filosofer og hærførere. Det er årsaken til at Balzacs utsendte trykker nesene flate mot vinduet for å studere de håndskrevne ordene til George Sand, Chopin, Napoléon og nettopp Balzac som vi føler en egen tilhørighet til. Det skaper en underlig og intim følelse og se disse brevene, håndskriftene, det gulnede gamle papiret - å kunne lese ordene som er skrevet ned og sendt til et annet menneske. Det er vakkert og gir oss litt gåsehud. Det ligger mange antikvariater i gatene i dette distriktet. "Tenk" sier Indigo. "Å lage tapeter fra disse brevene". Vi er enige - tapeter er også en sterk trend i denne tiden. På hjørnet av Rue Jacob og Rue Bonaparte ligger det deilige og berømte konditoriet og chocolatier Ladurée. Hele etablissementet ser ut som en vakker konfekteske i sine signaturfarger som går i lindegrønt, gull og rosa. Franskmenne elsker Ladurée med sin Salon de Thé. Vinduene er fyllt med macroner i alle regnbuens farger - på de vakreste fat og i esker dekorert i gull, rosa og lindegrønt.
Enda vi har gått i disse smågatene mange ganger er vi fremdeles like betatt. Vi oppdager nye perler - et gårdsrom eller et smug vi ikke har sett før. Vi tar utallige små avstikkere og er forbauset når vi fremdeles ikke er kommet ut av Rue Jacob etter et en drøy time! Blaserte er vi ikke. "Se på den vakre lysekronen", sier Indigo og kikker inn i en bitteliten, overfylt og ganske dunkel antikvitetsbutikk i gaten vår. Er den ikke vakker og litt snål? Vi fester blikket på en utskåren lysekrone i tre. Den har en gråhvit patina, fem armer med vokslys og på toppen -troner en lite Amor klar til å sende en pil. Både pilen og buen hans er borte, men det gjør ingenting, synes vi. Vi lukker øynene og ser den for oss hengende i vår egen Balzac hjemme i Oslo by. "Tror du…?" Vi ser på hverandre og tilbake til den betagende lille Amor. Pilen hans har nok truffet våre hjerter. 
Vi ser på hverandre. Nei, du først. Et lite dult i ryggen og Balzacs utsendte befinner seg plutselig over terskelen og inne i det dunkle skattekammer. En ung mann - ulastelig antrukket som bare en franskmann kan være - er svært imøtekommende. Han trekker litt på smilebåndet når vi forklarer om Balzac i Oslo. Akkurat som vi har forflyttet den store franske forfatteren til Oslo og installert ham i en interiørforretning. Og det er nettopp det vi har gjort. Eller - vi har lånt ham litt. Vi har enda ikke glemt den skjønne Amor-lysekornen.
Jardin du Luxembourg
De utsendte går og går i de vakre gatene - både på Seinens venstre bredd i gatene rundt Bvd. Saint Germain og på Louvre-siden. Et par ballerinasko må byttes ut underveis med et et par praktiske joggesko. Alt skal nytes, kommenteres og observeres underveis. Vi må jo se hvordan våren gjør seg gjeldende i den vakre Luxembourgparken. Vi går via kirken hvor Catherine Deneuve ofte går til messe. Det er Saint Sulpice som ligger på en vakker plass hvor det også er en liten bistro. Vi setter oss ned med et glass rødvin (bare for å varme oss altså) på den folksomme plassen og beundrer kirken som er under restaurering. Og hvor er Catherine? Dukker hun opp, mon tro? Kledd i en sort drakt og en liten hatt med slør etter å ha vært til "confesion". Det hadde nesten ikke forbauset oss.
Beriket og tilfredse med dagens kulturelle føde, rusler vi ut fra museet og går inn i parken. Ved fem - seks bord sitter det alvorlige menn i beret basque og spiller sjakk. Er det vårens første uteturnering? Tilskuere har flokket seg rundt de dypt konsentrerte spillerne. Parken er så full av liv og aktiviteter! Vi kan bare konstantere at franskmenn har et annet forhold til konseptet "park" enn det vi nordboere har. Det virker som en forlengelse av deres egne hjem. Parken er en del av den sosiale arena. Ponniene - med barn på ryggen og i de små trillene - traver opp og ned den brede gangstien som går mellom tennisbanene. Alt er i bruk. Krokusen spretter opp og det er vår i Paris. Det er som hele parken roper roper "Joie de vivre!"
Astier de Vilatte
Balzac har en god del fra Astier de Villatte - både av servisene og de skjønneste duftlys.
Balzacs utsendte beveger seg inn i løvens hule
La Maison Deyrolle (1831) - er en forunderlig butikk som fører alt du trenger av ville dyr (utstoppede), insekter i alle kulører og fasonger kan både beundres og kjøpes stykkevis. Deyrolle selger også klassiske hageredskaper, historiske frø (tomater så ikke ut som vi kjenner dem for 150 år siden), botaniske plansjer og bøker om hagebruk, dyr og insekter. For den kresne og spseielt interesserte - kan vi føye til. Butikklokalene er i seg selv vakre . I andre etasje er det sikkert 8-10 meter under taket (hvordan ellers skal giraffen kunne strekke på halsen sin?), de høye vinduene i denne klassike parisiske bygården, slipper lyset inn i den urbane jungelen. Her sniker isbjørnen seg rundt hjørnet på disken - den med 1000 skuffer - med brett fulle av sommerfugler sortert sirlig etter farge og type. En løvinne slanger seg dovent og elegant på gulvet. En grevling skimtes i et mørkt hjørnet. En bamse står på to og ser deg plutselig rett inn i øynene. En par gås snur nebbene forelsket mot hverandre. Til evig tid. Og hvor mange sommerfugler skal det være i dag, Madame? Insektene - både smaragdfargete biller og indigo-og orangefargete sommerfugler er - skjønne og morbide på samme tid.
Les bouquinistes - langs Seinen på Rive Gauche
Hver gang vi er i Paris trekkes vi mot "Les bouquinistes" som har solgt brukte og sjeldne bøker siden 1500-tallet fra bodene langs Seinen. Nå er det også ispedd en god del glorete souvenirer dessverre. Men, det er fremdeles et stort utvalg av gamle bøker, trykk og plakater. Dessuten er det på vår vei mot Louvre. Vi er alltid på utkikk etter spesielle utgaver av både Balzac og andre franske forfattere. Det har blitt noen kilo bøker i årenes løp. Og denne gangen skal vi altså IKKE. "Koffertene blir for tunge" er vi skjønt enige om. Men, "se på denne!" Mlle. Indigo holder en gammel (i hvert fall fra 30-tallet en gang) utgave av Flauberts Madame Bovary i hånden sin. "Den kan vi jo ikke bare gå i fra? "Niks. Det kan vi ikke. Fornøyde med det sikkert latterlig overprisete kjøpet vårt rusler vi mot broen som leder til hjertet av Louvre.
Kjærlighetsbroen
"Hva i all verden er meningen med alle de hengelåsene?" Undrer vi oss før noe demrer. Vi er på en bro av kjærlighet! Hver eneste en av sikkert tusenvis av hengelåser representerer et lykkelig par. Poenget er å bokstavelig talt låse fast kjærligheten ved hjelp av en hengelås. Det er herlig! På de fleste står det to navn. "Lurer på om de kaster nøkkelen i Seinen"? "Og tenk når det er slutt og ikke lenger... ". Nei, vi velger å tro på at kjærligheten lever videre - for hvert eneste forelskede par. Sukk. Kjærligheten priser også våren i Paris. Seinen flyter grønn og husbåtene som ligger fortøyd langs kanten - rett under "Les bouquinistes" er fargerike i vårsolen. Sørgepilene svøper seg for anledningen inn i et grønt, transparent slør og bøyer seg elegant over Seinen - der de står på tåspissen av Ile-de-la-Cité. Våren er sannelig en vakker trend.
Louvre et Jardin des Tuileries
Louvre - er nesten for stort til å fatte der det ligger og ruver i sin fullkommne prakt. Det er så storslagent at det tar pusten fra en enkel nordboer - hver eneste gang. "Ærlig talt", sier Balzacs andre utsendte, "har du noengang hørt om et menneske som er lei av Louvre?" Lei av Jardin desTuileries - hvor symmetrien hersker over marmorstatuer, urner, hageganger og en mektig triumfbue? Hvor magnoliaen - akkurat nå - er i ferd med å slå ut sine engelvinger? Vi er skjønt enige om at det er ikke mulig. Men, vi skal ikke inn i Louvre for å hilse på Mona Lisa denne gangen. Vi skal nemlig nyte vår lunsj under de mektige buegangene - eller arkaden - som ligger langs palasset og som vender ut mot glasspyramiden hvor vårsolen reflekteres i pyramidens glassfasetter som i en kjempestor diamant. Der skal vi sitte og trone. Akkurat som to sorgløse Marie Antoinetter.
Cafe Marley i Louvre
Kritthvite høyryggede sofaer og komfortable stoler (trukket i loose cover) strekker seg bortover arkaden så langt øyet kan se. Taket over er buet - langt der oppe. Grupperingen av bordene deler opp den lange "smale" arkaden i intime soner. Vi velger å sette oss ved stenbalustraden. Det er satt opp diskrete glasskjermer for å hindre trekk fra den friske vårbrisen. Kelnerne ser ut som modeller og er unge og vakre. Det er klientellet også. Den ene av Balzacs utsendte gjemmer sine joggesko under den fotside duken og hever hodet mot solen med et par runde, blåfargete solbriller (heldigvis Chanel) plassert på nesetippen.Vi kan vel late som om vi er litt parisiske? Men, hvordan er egentlig maten på et slikt sted? En museumsrestaurant lukter som regel svidd. Vi kan forsikre deg om at det er bare lekkert. Enkle retter som er basert på utsøkte råvarer. Vi spiser de møreste kamskjell og den krispeste bønnesalat. Vi motstår heller ikke desserten som blir anbefalt - det er klassikeren mille-feuilles aux framboises. Navnet "Marley" referer forresten til marmorhestene - kallt Marleyhestene - som ble hugget ut av en eneste stenblokk av Guillaume Coustou i 1739. Restauranten strekker seg også inn i Louvre hvor de aparte møblene kler de gamle ærverdige og høyloftete rommene med den intrikate parketten.
Balzacs utsendte er salige. Vi legger grandiose planer for vår egen Balzac der hjemme i Oslo. Hva er i veien med å tenke stort? Vi kaller det for Louvre-effekten. Den har gått oss til hodet. Vi tusler ut i vårsolen og vi står etter tur på en sokkel og later som om vi er statuer. Det er også gøy.
I verkstedet til Laure
Vi skal på jobb på ordentlig. Og vi skal besøke vår favorittleverandør av møbler, lamper, tekstiler, trykk og antikviteter. Hun heter Laure og er den skjønneste franske damen. Hun kan trylle frem store og små mesterverk. Hun maler, snekrer og trekker om. Hun er lommekjent på det store antikvitetsmarkedet som ligger like ved verkstedet hennes. Hun ser potensialet i gamle bygningsdeler, paneler og ting de fleste ville ha gått forbi. Bare se på denne canapéen!
Nytt av årets kolleksjon er den skjønneste sommerfugltapet. Sommerfugler ser ut til å være en inspirasjon for flere i år! Laure har utviklet sine helt egne malerteknikker og gir nytt liv til trøtte møbler. Og hun designer de vakreste speil! Hennes kolleksjon er hjertet i Balzac. Vi utveksler idéer og beundrer panelene fra et gammelt bibliotek (kan de brukes til å bygge et kjøkkenskap av, mon tro?), før vi pakker ned lampeføtter og lysestaker som skal bli med oss hjem til Balzac. Du kan også besøke Laure på: http://www.caumont-antiques.com/
Vi har oppdaget nye sider av Paris, vi har blitt inspirert og vi har klekket ut idéer og selvfølgelig har vi bestilt mye nytt (og gammelt) av både møbler og sjarmerende tilbehør til hjem og landsted. Vi gleder oss til å pakke ut og vise alle kundene våre alt det vakre som kommer. Det er Mlle Indigo og Mlle Orange - skjønt enige om. Du er hjertelig velkommen! Besøk oss i Gabelsgate og opplev Balzac - som er et bittelite stykke Paris i Oslo.
Mlle Indigo et Mlle Orange
PS. Du kan klikke på bildene for å se de i et større format ;-)
Kanskje du tar en titt inn i utstillingsvinduet til Balzac? Der viser våren seg frem i sine delikate og transparente grønne nyanser. De florlette lysgrønne gardinene rammer inn en håndmalt marokkansk tekanne med to små teglass. La øynene dine ta inn interiøret - som de kritthvite Gervasoni-stolene med løse trekk og en diger puff som bord. Håndmalte krystallglass fra Paris med motiv av biller og skarabéer og rosa champagenglass med lysegrønne stetter viser seg funklende frem i sollyset. 
Insekter er vårens trend og de flagrer over glass, tapet, stoltrekk, kommoder, bilder og som motiv på speil. Det er virkelig insektens år i Balzac! 
